I går var en merkelig dag… først våkner jeg opp og ser at det er hvitt på bakken, og det SNØR, også går strømmen på jobben så det nesten bryter ut kaos (spesiellt da kaffemaskinen ikke funker) hehe… og jeg som skulle på kamp, gruet meg hele dagen til å stå i et så kaldt og guffent vær…men utpå kvelden så klarnet det og solen strålte frem, da var det ikke så galt likevel…men det var kald vind da…

Helgen har vært helt topp! Lørdagen 1. mai startet jeg med en god treningsøkt på kalbakken, og helt utrolig(!) så klarte jeg et løft på 71,5 kg i pyramideprogrammet på benk! grunnen til at det var 1 kg short, var at stangen kun veide 19 kg og ikke 20, som er ellers vanlig. Men det betyr at jeg ikke er langt unna å klare 72,5 kg - som er målet!
Etter trening dro jeg hjem, det var skikkelig kjipt vær hele den formiddagen og litt ut på eftan - bare regn… Da jeg kom hjem sto mormor og bestefar og ventet på meg med Laika, som jeg skulle passe den kvelden. Jeg var bedt på grillfest hos Erlend og Nina til klokken 16, og fikk ha med meg Laika. Jeg dro ned, og hadde følge med Håkon og Helle fra Carl-Berners Plass. Da vi kom frem var det skikkelig flott vær, solen skinte og det var helt perfekt for grilling. Og Laika fikk møte Frøya som er hunden til Erlend og Nina, de kom godt overens. Så hele den kvelden ble skikkelig bra! Erlend og Nina er fantastiske mennesker, som er blitt gode kamerater.
Søndagen var jeg i Eidsvoll og hjalp besteforeldrene mine med den nye laptopen.

Nå var det visst en stund siden jeg skrev…

Vel, ikke noe særlig mye nytt som har skjedd siden sist… Treninga går meget bra, har ikke hatt noen større økning foreløpig - men det kommer… Fotballsesongen er igang også for min del nå - hadde en kamp i forrige uke som veileder, og det gikk bra (både for meg og for trion som dømte).

Har jeg forresten fortalt at jeg skal til Las Vegas?
Flybiletten er betalt, men mangler fortsatt hotell…tenkte litt på å bo på MGM, som er et av de største hotellene langs the strip, men hotellrommene virker trange og slitt, så vet ikke helt ennå…noen som har tips, forslag?

Hvis det ikke er for mye skyer så er det meget stor mulighet for å se nordlys på himmelen mot nord, i kveld… Faktisk helt ned til Danmark skal dette være synlig.

Igår var det 1. april og som kjent den store luredagen… Ble du lurt av noen? eller lurte du noen?

Jeg dro rett hjem fra jobb igår, orket ikke kjøpe nye sko. Da jeg kom hjem fant jeg frem noen gamle Nike-sko som jeg ikke har brukt på lenge, men heller ikke blitt brukt så mye. Og de funker helt strålende inntil videre.

Jeg så på Fotballprogrammet med Bård Tufte, haha… det var jo helt sykt kult! El Salvador mot Honduras…Og spesielt når El Salvador skulle møte Mexico på en av verdens største fotball-stadion (som tar 100.000 tilskuere). Bortelaget ble tildelt 300 plasser, mens hjemmelaget fikk 99.700 plasser!!! San Salvador er også regnet som verdens farligste by - med ca 14 drap per døgn.

Idag er det ikke så kaldt, det er flere varmegrader - og varmere skal det bli, er det spådd. Men når det er varmt og nederbørd, så betyr det et fuktig helvete uten paraply. Idag er det dag nr 2 med pause fra treningen. Skal egentlig bli deilig å dra hjem og slappe av en fredagskveld.

Som kjent, trener jeg ca 5 dager i uken. Og nå har jeg ikke hatt “pause” siden forrige torsdag. Sist fredag var en stor seier på benken! Jeg trente med Stig og Knut på Majorstuen - og for min del fokus på bryst og triceps den dagen. Vi startet med det faste pyramide-programmet på benk - og mitt tyngste set på to rep lå denne gangen på 70 kg. Og på det nivået har jeg vært siden jeg klarte det daværende tyngste set på 67,5 kg. Nå endelig klarte jeg ett løft på 70! Gjett om jeg var happy! Etter benk trente jeg skrå”benk” med frivekter (22 kg) og deretter en “brystmaskin” - som jeg ikke kan navnet på (ligner på pectech). Også trente jeg tre øvelser for triceps.

Og på denne uken som har gått har jeg fått trent alle muskler, fra topp til tå!
Igår etter trening på Ringnes Park, da jeg var ferdig og skulle ta på meg skoene, så kunne jeg ikke finne de - noen har faen meg rappa skoene mine! Er det mulig?!?! Hvem vil ha utslitte/brukte sko? Heldigvis hadde jeg treningsskoene som jeg kunne ha på meg hjem - litt kjipt å dra uten sko.

Så idag blir det å dra og kjøpe nye sko…tror jeg. Men uansett så skal jeg ha pause fra treningen idag og imorgen - men ikke pga skotyveriet, men fordi kroppen må få hvile litt.

Jaaaa, vet at jeg ikke har vært her inne på en stund…og de som overhode gidder å følge med så må jeg selvfølgelig beklage…

Det er hva man prioriterer, og ikke alltid man får tid. Som sagt så har jeg vært fullt opptatt med oppussing i leiligheten. Det er ferdig, og den nye sofaen er på plass… Den gamle 3+2-seteren ble solgt på under en uke. Var helt syyykt stor interesse på den, det hadde jeg virkelig ikke trodd. Jeg fikk solgt den til over halv pris (i forhold til hva jeg selv betalte for den/de i 2008), og det er jo knallbra! Synes jeg da.

President Barack Obama la fram budsjettforslaget for 2010 mandag. Budsjettet er på 3,8 billioner dollar, og Obama spår et underskudd på 1,5 billioner dollar. Dette innebærer omfattende kutt på hjemmebane. Blant annet har han valgt å skrape NASAs prosjekt med å sende astronauter tilbake til månen.

Vi klarte det for 41 år siden, og det er første og siste gangen vi har vært på månen. Men vi klarer det ikke lenger - det er for dyrt… spørsmålet er om vi i det hele tatt har vært på månen? mange konspirasjonsteorier ute å går.

Idag lærte jeg meg at det velkjente uttrykket “Houston, we have a problem”, fra Apollo 13 - ikke stemmer. Det korrekte sitatet skal være “Houston, we’ve had a problem”. FAKTISK!

Han kom syklende på sin DBS ned Bentsebrugata, Oslo. Ingen visste hvor han hadde vært eller hvor han skulle, eller om han lette etter noen. Det eneste vi vet, er at mannen syklet over brua denne torsdagen, 5. oktober, noen sekunder over to på dagen. Og Akerselva fløt som før og slik den alltid skal gjøre etter den dagen. Men for hjertet er livet enklere.

Det slår så lenge det kan.

Så stopper det.

Et vitne ser ham gå av sykkelen. I neste sekund segner han om. Syklisten er livløs. En mann i 50-åra ringer 112. Flere forbipasserende iler til. En kvinnelig lege starter livredning. Presser håndflata mot brystet hans. De kretser rundt ham. Hadde han vært bevisst der han ligger på fortauet, med ansiktet vendt mot himmelen, hadde han visst at han nok aldri før har hatt så mange mennesker rundt seg.

Trafikken ruller normalt forbi. Noen kikker bort, av ren nysgjerrighet, før de fortsetter dagen sin. Klokka 14.13 er ambulansen på stedet. Men mannen er allerede død. Ambulansen frakter ham til Ullevaal sykehus.

Det er et mysterium ved det hele. Politiet er ikke sikker på hvem som er død. For det finnes ikke ID på mannen, bare noen kontanter. Og et nøkkelknippe. En anonym mann, med en anonym jakke, en lite særpreget bukse. Det går enda en dag. Og en dag til. Ingen savnetmeldinger.

På det store sykehuset blir han liggende, gjemt bort på et rom. Den døde kroppen, tildekket.

Politiet leter i blinde. Kan nummeret på nøkkelen han bar på seg, gi noe svar? De søker i Triovings arkiver. Og får noe som likner et treff.

Polititjenestemannen Andreas Opstad går til en adresse. Og en til. Han går fra hus til hus. Men nøkkelen passer ikke. Det er på tredje forsøket, ut på dagen, 7. oktober, han står ved Nordkappgata 30. 1. etasje. En kommunal bygård. Opstad vrir om nøkkelen. Stiger inn.

Det er et trist syn som møter ham, et kaos, men han sier til seg selv: «bare utfør oppdraget; finn ut hvem denne mannen er!» I skuffer, i skap, søker han, i lang tid.

Til sist: «Jan Erik Fosshaug» står det på et brev.

Men hvem var du, egentlig? Hadde du noen? Det skal ta Magasinet 550 telefoner, en flere uker lang, tung reise ned i Oslos glemte verden, før vi nærmer oss noen svar.

Det er politiets mann på mistenkelige dødsfall, Knut Skjelvan, som nå gir oss det lille han har av fakta:

- Foreldrene er døde. Han var enebarn. Ingen andre gjenlevende slektninger er funnet. Vanligvis finnes det en eller annen. Men ikke her.

De gir opp. Jan Erik Fosshaug blir ett av 70 mennesker som Oslo kommune hvert år begraver på sin regning. Når det ikke finnes andre til å ta den.

Dødsannonsen står på trykk i Aftenposten 16. oktober.

«Jan Erik Fosshaug

født 22. august 1946, døde 5. oktober 2009.

På vegne av venner

Bisettes i Østre krematorium lille kapell torsdag 22. oktober 10.30»

På vegne av venner?

- Alle har vi en venn. Ingen er mutters alene, forklarer Margareth Eckbo i Oslo gravferdsetat for oss.

Kista står der, alene, ved enden av kirkegulvet. Lars og Svein fra begravelsesbyrået tenner lys.

- Om du har 100 millioner på bok og tusen liksom-venner…eller ingen penger, ingen venner… Det spiller ingen rolle for oss, sier Svein.

På en tralle kan folk legge fra seg blomster.

- Som regel ligger det litt når vi kommer.

Ikke i dag.

Presten Dag Iversen kommer inn døra.

- Nå, som ellers, tar vi avskjed på en verdig måte. Det har med min integritet og mitt livssyn å gjøre. Jeg kan si god jul og bare kaste på jorda. Men det skal ikke sluntres unna. Jeg har prøvd å spore opp noen som kan si noe om ham. Ingenting å hente. Hadde jeg hatt god tid kunne det kanskje ha kommet noen i dag. Men myndighetene har heller ikke funnet pårørende. Litt stusslig. Fellesskapsbånd så til de grader smadret. Og når døden kommer…. No feelings.

Der kommer organisten, han haster opp trappa. Setter seg ned på galleriet.

- Jeg tror vi skal åpne opp nå, sier Lars.

Ni minutter igjen. Ingen har kommet. Han står der med 25 program, ja i tilfelle det skulle komme noen. «Takk for deltagelsen» står det på baksiden.

Lars speider etter mennesker. Men kirkeklokkene ringer for Jan Erik Fosshaug nå. Lars lukker døra.

- Da blir det ingen her i dag. Litt vemodig. Ofte sitter jeg her, slik at presten har noen å snakke til.

Vi håper at en dør skal slå opp, at det skal komme en etternøler for å hedre Jan Erik Fosshaug, en som har stått fast i trafikken, en nevø, en gammel onkel som så dødsannonsen.

Men Jan Erik Fosshaug hviler alene. Organisten spiller opp, koristene kommunen har hyret, har stilt seg på galleriet, vi synger med, for Jan Erik Fosshaug.

«O bli hos meg! Nå er det aftentid

Og mørket stiger - dvel, o Herre blid!

Når annen hjelp blir støv og duger ei,

Du hjelpeløses hjelper, bli hos meg!»

Presten Dag Iversen ser ut over den tomme kirka.

- Vi er samlet her for å ta farvel med Jan Erik Fosshaug. Sammen vil vi overgi ham til Herren. Jan Erik Fosshaug er født 22. august 1946. Han døde for drøye to uker siden, 5. oktober 2009. Da Jan Erik Fosshaug døde, bodde han på Torshov, i kvartal 6. Vi har ikke mange minneord å bringe om ham her i dag. Vi er samlet i stillhet.

Saken er hentet fra dagbladet magasin - les fortsettelsen her:
http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/